Murverk og kleber- et møte med geoarkeolog Per Storemyr

Per Storemyr ble i oktober invitert til Domkirken for å fortelle om sin delaktighet i tidligere restaureringsarbeider på bygget. Han er har doktorgrad i geologi, men jobber hele tiden i grenselandet mellom arkeologi og geologi. Han har lenge bodd i Sveits hvor han blant annet har forsket på steinbrudd i Egypt. Han har tidligere også jobbet for Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider (NDR).

web-ONISSOPP

Her er et eksempel fra kartleggingen som ble utført på Domkirkens østfront rundt årtusenskiftet. Illustrasjon: NDR

Arbeidene han deltok i på Stavanger Domkirke fant sted i tidsrommet 1998-2000 i regi av NDR og var spesielt knyttet til tilstandsvurdering av utvendig kleber i kirkens østfront. Deler av klebersteinen der var i svært dårlig forfatning grunnet ulike årsaker: salter, luftforurensning, ujevn kvalitet på stein, forvitring etc. Omfattende bruk av jern var også en del av skadebildet.

Storemyr sto i prosjektet også for å samle dokumentasjonen som i dag er et viktig kildemateriale for restaureringsarbeidene som Arkeologisk museum/UiS utfører på kirken.

web DSCN4471

Urskiven er omkranset av minst 5 ulike typer kleber. Hvor kleberen kom fra vet vi ikke nok om.

Mangel på keberstein

Storemyr var invitert til kriken for å drøfte med Arkeologisk museum og restaureringsarkitekter ulike utfordringer knyttet til mur/ kleber i arbeidene som skal pågå fremover. Blant annet er det vanskelig å få tak i kleberstein til de videre arbeidene i Domkirken. Også i Nidarosdomen er dette en brennaktuell problemstilling og de vurderer å gjenåpne brudd ved Mosjøen. Det vil være naturlig at de to prosjektene samarbeider om å fremskaffe egnet kleber. Her kan Storemyr være et bindeledd.

Middelalderportaler

I restaureringen av Domkirken skal vi nå i gang med å restaurere portalen på vestveggen, det som i dag brukes som hovedinngang. Per Storemyrpoengterte at man ved flere av landets middelalderkirker står over for helt parallelle problemstillinger ved lignende portaler; i Mariakirken, Domkirken i Bergen, Korskirken, Utstein kloster mfl. Hvordan takler man forvitring? Hvilke metoder kan og skal benyttes til konsolidering? Siden problemstillingene berører mange kirker bør de drøftes på et overordnet, nasjonalt nivå. Det kunne med fordel være et seminar som Riksantikvaren arrangerte.

Forskning

På befaringen kom det frem en rekke problemstillinger det burde vært forsket mer på når det gjelder kleber/murverket:

  • Kartlegging av alle de ulike typene kleber brukt i kirken,
  • Kartlegging av kleberbruddene – lokalisering, utgraving av bruddene vi kjenner, utforske restforekomster og evt. mulighet for å ta ut mer stein (ex Vestre Åmøy)
  • Kartlegging av steinene i bruddsteinsmuren- hvor kommer de fra, omfanget av gjenbruk mm
  • Bruk av jern i kirken
  • Mørteltyper, sammensetninger og mulig aldersbestemmelse, tilvirkningssted.

Her er det masteroppgaver for mange dyktige studenter!

WEB DSCN4457

Per Storemyr, Ann Meeks (Steinkonservator Arkeologisk museum/ UiS) og arkitekt Per M. Schjelderup (Schjelderup & Gram) studerer det utførte arbeidet i gesimsen.

WEB DSCN4460

Ny og gammel kleberstein

web DSCN4462

Siste rest av mørtel fjernes forsiktig med sitronsyre rundt urskiven.

web Gammel skrottipp

På vei nordover etter befaringen kjørte Per Storemyr innom ett av klebersteinsbruddene man kjenner til på Ertenstein, Rennesøy. Foto: Per Storemyr

web Spraglete stein

Noe av den spraglete klebersteinen på Domkirken kan gjerne komme herfra. Her fra Ertenstein oktober 2014. Foto: Per Storemyr

web Nyere og middelaldersk brytningsteknikk

Foto viser ny (bak) og middelaldersk brytningsteknikk. Kleber som ligger i dagen på Ertenstein oktober 2014. Foto: Per Storemyr

Facebooktwitterlinkedin