Rogaland er et fylke helt uten bevarte stavkirker. Det er lette å glemme at mange av våre steinkirker er vel så gamle og med samme uvurderlige verdi som fornminner. De forteller oss om gammelt kirkeliv. De har en gang vært katolske gudshus, siden de var i bruk lenge før reformasjonen. De forteller oss om tradisjonelle materialer og tradisjonelt håndverk, – om hvordan noe må bygges for å vare i hundrevis av år. De forteller oss om vårt kulturelle slektskap med det europeiske kontinentet og, ikke minst, med de Britiske øyer. Dessverre forteller de oss også om de nådeløse og kostbare konsekvensene av manglende vedlikehold og tapt håndverkerkompetanse, om kommuneøkonomier som ikke er  tilpasset disse byggenes aldringsprosesser og pleiebehov. Med andre ord; vi har mye å dele, både av gleder og bekymringer. Derfor var det nå på tide å møtes til en faglig prat om felles utfordringer med våre kjære, brysomme bygninger.

Det som forhåpentligvis bare er en første samling av mange, ble avholdt hos kirkevergen i Stavanger og med Domkirken som naturlig samlingspunkt. Vi presenterte våre utfordringer og planer, og de aller fleste nikket gjenkjennende til det meste. Selvsagt er Domkirken noe helt for seg selv i et slikt selskap, men det er også de mindre kirkene, når vi tar dem i nærmere øyesyn. Alle har sine særtrekk og sin spesielle plass i sitt samfunn. Vi gleder oss til en eventuell fortsettelse, med besøk til stadig flere av disse kulturelle perlene.

Kanskje en forsamling med sære interesser… ? Sunne interesser, tenker nå vi. Live Gram forklarer det nylig avsluttede arbeidet merd vestgavlen for et knippe representanter for Hå, Karmøy og Finnøy kommune, Kirkevergen i Stavanger og UiS/Arkeologisk museum.

Når detaljene teller…