I forbindelse med restaurering av vestfasaden har det som tidligere nevnt på denne bloggen dukket opp ting som vi fra før ikke visste omfanget av. Dette gjelder blant annet bruken av jernforsterkninger.

Jernforbindelsene er fra restaureringen omkring 1870. Restaureringen som da ble utført, med arkitekt von der Lippe i spissen, baserte seg på en restaureringsplan utarbeidet av arkitektene Wilhelm von Hanno og Heinrich E. Schrimer allerede i 1856.

Når det gjelder vestgavlen, fasaden som vi nå har hovedfokus på, foreslo de i sin plan å ta ned hele veggen. De skrev: ”Den vestre Gavl maa nedtages og paany opføres, da den tydelig er afvegen fra Lodlinien”. Dette ble senere modifisert til å heller bli omfattende reparasjoner.

Av andre tiltak Von Hanno og Schirmer foreslo var å forhøye Domkirkens tårn mot øst. Det mente de ville være ”Særdeles heldigt for Kirkens ydre Udseende”.

Holdningen til restaurering av middealderkatedraler har endret seg.

Foto: Schjelderup & Gram. Tegning i Stavanger Byarkiv som utarbeidet av arkitektene Wilhelm von Hanno og Heinrich E. Schrimer i 1956.