Området rundt Domkirken er nå avstengt som byggeplass og det skjer en rekke arbeider samtidig, både inne og ute. En av de store jobbens som skal gjøres før gjenåpning av kirken i 2023, er omlegging av skifertaket. Taket (under skiferen) er generelt i god stand og tekkingen ser intakt ut på avstand, men kommer man på nært hold, ser man at en god del skifer er i ferd med å løsne og falle ned. Det alle meste av skiferen er fra 1860-tallet, men den ble lagt om og supplert med nye i 1984. Nå er tiden inne for en generell oppgradering av hele takflaten.
På 1860-tallet ble taket lagt om fra teglpanner til skifer. Selv om det ser ganske intakt ut, og hovedtaket ble lagt om i 1984, ser vi, på nært hold, at enkeltstein sprekker, løsner og faller ned. Vi har en omfattende jobb foran oss.En god håndtering av regnvann er helt nødvendig for at en katedral skal få et langt liv. Her ser vi en av mange utfordrende overganger mellom tak og murverk. Blikkenslagerens kunnskap og ferdigheter er vesentlig her.Her ser vi østenden av mønet etter at gavlens toppstein ble demontert. Det vi ser er sperrer, taktro og strø fra 1860-tallet. Over dette ligger sutaksplater, papp, opplekting og skifer som ble lagt om i 1984. Nederst i bildet ser vi at et bydue-par har startet sitt eget byggeprosjekt av løv og plaststrips. De fant etter hvert ut at tomten allerede var opptatt og fikk forhåpentligvis bygget seg et reir på et annet tak.
I den forbindelse vil det nå komme opp et tak-over-tak-stillas som dekker hele kirken, både over taket (selvsagt) og langs alle sider. Så lange stillaset står, vil no Domkirken mer eller mindre forsvinne i et langt mer ruvende bygg. Vi regner med at mange vil stusse over nødvendigheten av så store (og stygge?) tiltak for kun å skifte et tak, og vi kan si oss hjertens enige i at dette er voldsomme saker. Dagens krav til sikkerhet er helt andre enn for ganske kort tid siden. Vi er nødt til å sikre arbeidsfolk trygge og gode arbeidsforhold, uansett hvor høyt og utilgjengelig arbeidsstedet er. Domkirkens tak ruver 20 meter over bakken. I tillegg er gjør vårt milde og våte klima at det alltid vil være forbundet med risiko å åpne takflatene for være og vind, selv i korte perioder. Domkirkens vakre takverk skal absolutt ikke utsettes for nedfukting eller vannskader.
Alustar as har laget denne arbeidstegningen av stillaset som nå er under bygging. Det skal mye til for å beskytte og og sikre arbeidet og samtidig skåne bygget. Det blir ikke tillatt å feste stillaset til murene, men det skal likevel tåle tunge laster og kraftige høststormer. I tillegg til det vi ser her, vil det hele bli dekket av hvit presenning.En bilde hentet fra scaffmag.com illustrerer hvordan stillaser ble reist og brukt under byggearbeid i middelalderen. Hva som var tilstrekkelig for atkomst og sikkerhet, den gang, lever nok ikke opp til dagens krav.
